Generelt
I Bil-O skal man utfra et kart og en løypebeskrivelse finne riktig vei i terrenget.
Løypa i et Bil-O løp er beskrevet i en såkalt kjøreordre. Kjøreordren angir et antall punkter på et detaljert kart. Dersom ingenting annet er beskrevet, skal man kjøre korteste vei uten å snu mellom de angitte punkter, vel og merke ved å følge veier som finnes på kartet. Utfra kjøreordren vil man normalt kunne tegne inn løypa på kartet. Kjøreordren oppgir også hvor langt det er mellom de enkelte punkter og hvilken gjennomsnittshastighet som skal holdes på hvert strekk.
Poster, eller kontroller som de gjerne kalles, kan stå hvor som helst underveis. Normalt vet man ikke på forhånd hvor de står. Det gis prikkbelastning for hver kontroll man ikke finner. Noen kontroller er bemannede tidskontroller. På disse får man notert ankomsttid og ny starttid. Det gis én prikk for hvert sekund man kommer for tidlig eller for sent i forhold til idealtiden.
Bil-O ble tidligere kalt PO, som står for Pålitelighet og Orientering.
Eksempelløp
Prinsippene i Bil-O er forsøkt beskrevet med et lite
eksempelløp. Løypa er tegnet inn på kartutsnitt, og det er kommentarer til hvert avsnitt. Trykk her for å se løpet uten kommentarer og inntegning på kartet.Løpslengde og tidspunkt
Eksempelløpet illustrerer ulike typer beskrivelser som kan forekomme i en kjøreordre, men er ikke et realistisk Bil-O løp. I praksis vil et løp være vesentlig lenger, vanligvis mellom 40 og 120 km, og unntaksvis enda lenger. Løpene går gjerne på kveldstid i helgene, når trafikken er liten og mørket gjør orienteringen vanskeligere.
Vanskelighets-grad og veistandard
Vanskelighetsgrad og veistandard varierer betydelig. Enkle løp går primært på offentlig vei, mens det i et krevende løp kan forekomme veier av mindre god standard. Løpslengde, vanskelighetsgrad og veistandard er oppgitt i innbydelsen.
Kartene som benyttes er vanligvis standardkart i målestokk 1:50000 utgitt av Statens Kartverk. Noen ganger brukes det imidlertid såkalte spesialkart. Dette kan være egentegnede kart eller andre kart som ikke er handelsvare. Målestokken kan være alt fra 1:1000 til 1:50000.
Kartutsnittet fra eksemplet er hentet fra et spesialkart i målestokk 1:50000 utarbeidet av Statens Kartverk på oppdrag fra NAF Øvre Romerike. Utsnittet er gjengitt med tillatelse fra Sportskomitéen i NAF Øvre Romerike.
Kartskisser benyttes når løypa ikke kan beskrives tilstrekkelig klart på vanlig måte i kjøreordren. Kartskisser tegnes inn i selve kjøreordren i tilnærmet målestokk med samme kompassretning som kartet/spesialkartet. Tegnforklaring er som vist. Pilen viser kjøreretning inn i skissen. Løypebeskrivelsen angis med stigende avstandstall i veidelene. Som ellers skal det kjøres korteste vei uten å snu mellom veidelene. I eksemplet kommer man inn på trippavstand 1,25 km, kjører til 1,30 km, videre til 1,40 km osv. Kartskissen angir alle veier på den aktuelle ruten.
I Bil-O benyttes et sett med standardiserte forkortelser. Disse kan virke kryptiske, men man vil i praksis lære dem raskt. De vanligste er:
vdl
veidele, et punkt det går 3 eller flere veier fra
+
kirke
um v
umerket vei, en vei som ikke står på kartet
RV
riksvei
um vdl
umerket veidele, et veidele som ikke står på kartet
FV
fylkesvei
tilh
til høyre
KV
kommunal vei
tilv
til venstre
pv
privat vei
rf
rett fram
kjv
kjerrevei
Gjennomsnitts-hastigheter
På riksvei kan gjennomsnittshastighet settes til maksimalt 60 km/t, ellers maksimalt 55 km/t. Er det nedsatt fartsgrense på en strekning, får snitthastigheten være maksimalt 90% av fartsgrensen.
Ved fastsettelse av snitthastighet tas det hensyn til veistandard, trafikkforhold og bebyggelse. En snitthastighet settes lavt i forhold til veistandard på trafikkerte veier og nær bebyggelse. På veier med liten eller ingen annen trafikk (oftest skogs/privatveier) er snittet oftest satt høyere i forhold til veistandarden. Det er gjerne på slike veier førerens ferdigheter blir satt på prøve!
I et Bil-O løp er det ulike typer poster, eller kontroller som det gjerne kalles:
Tidskontroller (TK):
En TK er bemannet. Kontrollmannskapet noterer ankomsttid i minutter og sekunder. Det gis 1 prikk for hvert sekund man kommer for tidlig eller for sent i forhold til idealtiden. Mistet TK gir 1200 prikker. En TK er normalt hemmelig, dvs man vet ikke på forhånd hvor den står. Noen ganger kan den imidlertid være åpen, dvs oppgitt i kjøreordren. Fra en TK får man oppgitt ny starttid. Det betyr at man starter på null på en ny etappe uten å dra med seg eventuell forsinkelse fra tidligere i løpet.
Passeringskontroller (PK):
En PK er et skilt med en bokstav eller et tall plassert i veikanten. Når man passerer skal man notere bokstaven/tallet på kontrollkortet. Det gis 600 prikker for mistet PK. I noen løp gis det også 300 prikker for feilnotert PK, dvs for overflødige PK notert mens man kjører feil i forhold til idealruten.
Orienteringskontroller (OK):
En OK er det samme som en PK, men med den forskjell at en OK er oppgitt i kjøreordren, og at skiltet er plassert på langs av kjøreretningen. Man må derfor orientere seg fram til nøyaktig oppgitt punkt for at man skal kunne se OK-skiltet. Prikkbelastning er som for PK.
Idealtider og sekundering
I prinsippet er idealtiden i et punkt i løypa den tiden man skulle brukt om man hele veien kjørte nøyaktig i de oppgitte snitthastigheter. I praksis regnes idealtider ut med en spesiell tidstabell. Man slår opp på aktuell snitthastighet og strekkavstand og finner idealtid for strekket. Før oppslag avrundes strekkavstand til hel 100-meter. Idealtiden i et punkt finner man ved å summere strekktidene fra start eller siste TK fram til punktet. En TK vil alltid stå et helt antall 100-metre fra siste trippunkt.
Når løpet ikke er for vanskelig, regner viderekomne Bil-O kjørere ut idealtider og sekunderer underveis. Nybegynnere bør imidlertid nøye seg med å forsøke å finne riktig vei. Når man får mer erfaring kan kartleseren oppgi snitthastighetene og føreren forsøke å holde hastighetene så godt som mulig. Sekundering bør man begynne med først når man føler seg trygg på orienteringen.
Klasse-inndeling
Deltagerne i et Bil-O løp er oftest delt i 3 klasser, A, B og C. Man starter i C-klassen og rykker opp når man har oppnådd tilstrekkelig antall gode plasseringer. Man slipper derfor å konkurrere mot de mest erfarne lagene de første årene. I C-klassen er det gjerne nybegynnere og lag med begrenset erfaring. Man risikerer derfor ikke å "dumme" seg ut om man stiller opp!
Bil-O reglementet
Bil-O reglementet beskriver reglene mer i detalj. Man bør imidlertid ikke bruke for mye tid på å forstå alle bestemmelser før man har prøvd Bil-O i praksis.
Challenge-løp
I terminlisten står det oppført også et antall Challenge-løp. Challenge er en bilsport beslektet med Bil-O, men likevel med en del forskjeller. Trykk
her for en nærmere beskrivelse av hva Challenge-løp er.Fører og kartleser
Fører må naturlig nok ha gyldig førerkort. Han eller hun bør helst være en brukbar bilfører, men det er ikke på noen måte nødvendig med ferdigheter som f eks en rallyfører. Derimot blir man en dyktigere bilfører med en del Bil-O erfaring.
Kartleser bør like å lese kart. Erfaring fra kartlesing i en eller annen form er selvfølgelig en fordel, men ingen forutsetning. Det finnes flere erfarne Bil-O kartlesere som har begynt med kartlesing nettopp i Bil-O sporten. Det er ingen aldersbegrensning for kartlesere.
For å starte i et Bil-O løp må både fører og kartleser ha såkalt lisens. Engangslisens (50 kr) kan løses ved start før hvert løp. Helårslisens (300 kr) løses hos Bilsportforbundet. For å løse lisens må man være medlem av en klubb tilsluttet Bilsportforbundet. Dette kan være en lokal bilsportklubb eller en landsdekkende bilorganisasjon som NAF, KNA, NMK, MA eller ACCN. I treningsløp uten premiering er det ikke krav om lisens.
For å starte må man selvfølgelig også være påmeldt. Startkontingenten pleier å være 50-100 kr for treningsløp og 200-500 kr for vanlige løp.
Bil
En vanlig bruksbil er helt OK. Den må være i akseptabel teknisk stand, og grunnleggende sikkerhetsmessige ting som f eks lys, bremser og dekk sjekkes på en teknisk kontroll før start i hvert løp. Utover dette stilles det ikke spesielle krav. Det meste av personbiler, varebiler og stasjonsvogner kan benyttes. Man må imidlertid være villig til å bruke bilen på veier som ikke alltid er av topp standard.
Utstyr
Kartleseren trenger et kartbrett. Det lager man enkelt selv av en trefiberplate eller isoporplate. Kartleseren må også ha arbeidslys. Taklyset kan brukes, men det er bedre med en egen kartlampe (ca 200 kr) som monteres fast i bilen eller på kartbrettet. Videre trengs blyant/penn og en liten plastlinjal med millimeter inndeling. Til å begynne med kan man klare seg med bilens standard trippteller, forutsatt at den har 100 meters nøyaktighet og kan nullstilles. Men man vil nok raskt ønske seg en separat trippteller med 10 meters nøyaktighet. En vanlig elektronisk trippteller koster ca 2500 kr om man gjør monteringen selv.
Ekstra frontlys og ryggelys, evt også en kraftig håndlampe, er naturligvis en fordel, men ingen forutsetning om man vil prøve seg i Bil-O.
Kontaktperson
Det enkleste er å kontakte
Thor Inge Tollehaug. Thor Inge har drevet med Bil-O i en årrekke og har lang erfaring som deltaker, løpsleder, løypelegger, dommer og instruktør på Bil-O kurs. Han kjenner de fleste i miljøet. Thor Inge kan sette interesserte i kontakt med en lokal klubb, eller gi den nødvendige introduksjon og starthjelp selv.Hvis du er interessert, men mangler fører eller kartleser, kontakt Thor Inge likevel. Han eller noen andre vil kunne forsøke å finne en makker til deg.
Bil-O sporten en liten sport hvor man jobber for å øke deltagelsen. Nybegynnere blir derfor tatt godt i mot, og det er lett å få både råd og vink og å gli inn i miljøet.
Spenning og moro til en rimelig penge
Først og fremst fordi det er utfordrende, spennende og gøy!
Kartleseren skal tolke kjøreordren og kartet og finne riktig vei i terrenget. Det kan være både hektisk og krevende, men moro når man først finner fram. Om man klarer det uten for mye nøling og feilkjøring er det ekstra gøy!
Føreren skal forsøke å holde oppgitte snitthastigheter på veier av varierende standard. På smale skogs- og privatveier er det helt klart en utfordring, særlig hvis man forsøker å ta igjen for eventuell tidligere feilkjøring!
Bil-O er også en lagsport, hvor samarbeidet mellom fører og kartleser har betydning for resultatet. Etterhvert som man vinner erfaring, vil føreren ta på seg flere oppgaver, eksempelvis å passe på trippteller og si fra om veideler. Jo bedre samspill, desto bedre flyt i kjøringen, og det hører med til gleden ved sporten at man etterhvert merker man fungerer bedre sammen som et lag.
Sist men ikke minst: Det er konkurranse! Konkurranseinstinktet ligger i mange av oss, og i Bil-O sporten får man brynt seg mot andre uten at det er nødvendig å legge ned masse treningsarbeid. Bil-O er dessuten en fullverdig bilsport, men med billig inngangsbillett og lave løpende utgifter. Bil-O er tingen for bilsport-interesserte som har lyst til å prøve seg i billøp, men ikke vil spandere for mye tid og penger.