§ 501. Definisjoner. 

Bilorientering er et billøp der orienteringen består i å finne korteste vei mellom de oppgitte punkter i kjøreordren. l kjøreordren er det angitt de gjennomsnittshastigheten det skal kjøres etter. Ved valg av veier skal det legges vekt på å skape minst mulig ulempe og forstyrrelser for den øvrige allmenn-trafikk. På strekninger der det kan ventes stor trafikk, bør det være "frikjøring" uten kontroller. 

Bilorientering har som oppgave å utvikle dyktige bilførere gjennom øvelse av kjøreferdighet, vurderingsevne og presisjon. Videre utvikle konsentrasjonen, kommunikasjons-, og reaksjonsevnen til fører og kartleser. Konkurransen skal i den hensikt arrangeres slik at deltakerne under vekslende forhold øves og prøves i sin dyktighet i å behandle og føre sitt kjøretøy.  

Deltakelse i en konkurranse skjer på deltakernes egen risiko og ansvar. NBF, den arrangerende klubb og dennes funksjonærer har intet ansvar for uhell eller ulykker som måtte skje med eller forårsakes av bil under løp.
Deltakere som under konkurranse forårsaker skade eller blir innblandet i trafikkuhell, skal opptre i henhold til Vegtrafikklovens § 12. Enhver overtredelse av denne bestemmelse skal av arrangøren meddeles NBF.

§ 504. Tilleggsregler.

For alle konkurranser må det settes opp tilleggsregler. Tilleggsreglene må inneholde følgende opplysninger:

a)

Arrangøren(e)s navn.

b)

Navn, art og beskrivelse av konkurransen (se NSR § 5-14).

c)

Anførsel om at konkurransen holdes i samsvar med Det Internasjonale Sportsreglement og Det Nasjonale Sportsreglement for Norge (se NSR § 31).

d)

Arrangørlisensnummer.

e)

Navnene på konkurransens jury.

f)

Stevnelederens navn.

g)

Sportskomitéens sammensetning samt dens adresse (se NSR § 15).

h)

Tid og sted for konkurransens avholdelse.

i)

En detaljert beskrivelse av konkurransen (konkurransens lengde, klasseinndeling, eventuelt begrensning av deltakerantallet etc.).

j)

Klassifisering av vanskelighetsgrad:

Enkel:

Veien står på kartet, skisser er tegnet eller tvil er merket. Vanskeligheten ligger i sekundriktig ankomst til TK.

Middels:

Um veier, spesialkart. Avvik mellom kart og terreng er alltid oppgitt (eks.1,27 vei er umv)

Krevende:

Um vdl på um v. Avvik mellom kart og terreng ikke oppgitt i kjøreordre.

k)

Klassifisering av veistandard:

Enkel:

Offentlige veier

Middels:

Gårdsveier og skogsveier

Krevende:

Stier o.l. Bør ha beskyttelsesplate.

l)

Opplysninger om kart.

m)

En oppgave over hvilke- og hvor mange premier det konkurreres om.

n)

En påminnelse om NSR's bestemmelser angående protester (se NSR § 93-99).

o)

Tid og sted for offentliggjørelse av resultatet.

§ 505. Respekt for lover og offentlige bestemmelser.

Konkurransekjøring på offentlig vei må arrangeres i samsvar med Vegtrafikkloven og gjeldende trafikkregler, og overtredelser av disse kan medføre utelukkelse. Overtredelse av gjeldende hastighetsbestemmelser vil alltid medføre utelukkelse.
Utstyr for varsling av radar må ikke medfølge deltakerbil.

§ 506. Forbikjøring.

Deltaker som innhentes av annen deltaker plikter på signal å holde godt til siden, minske farten og eventuelt stanse, slik at den bakenforkjørende kan komme forbi. Signal for forbikjøring skal besvares med håndtegn eller signal.
Brudd mot denne bestemmelsen kan medføre utelukkelse.

§ 507. Fører og kartleser.
a) Besetning:

Besetningen består av fører og kartleser. Føreren skal kjøre bilen under hele konkurransen.
Det er ikke tillatt å medta passasjerer. 

b) Klasseinndeling:

Fører og kartleser rangeres i tre klasser A - B - C.
Klasse C kan eventuelt deles i to klasser C1 og C2.

c) Plassering i klasser

C

Tidligere upremierte = C2.
Tidligere premierte = C1.

B

10 poeng oppnådd.

A

20 poeng oppnådd i klasse A eller B.

Opprykk til klasse C1 skjer straks etter at fører eller kartleser er premiert i et løp i klasse C2. Forøvrig skjer alle andre opprykk pr.01.01. hvert år.
Fører/kartleser som rangerer i klasse A rykker ned i klasse B dersom de ikke har deltatt i PO-løp og/eller Bil-O over 45 km som h.h.v. fører/kartleser de siste 5 år.
A-fører rangerer minimum som B-kartleser.
A-kartleser rangerer minimum som B-fører.

d) Klasser i løp

Det står arrangøren fritt med hensyn til hvilke klasser det innbys til (A-B-C). Om det innbys til spesialklasse, f.eks. dameklasse, old-boys e.l., må tilleggsreglene inneholde nærmere bestemmelser. Deltakere som kjører i spesialklasse deltar dessuten i sine ordinære klasser (A-B-C).

e) Poengberegning

Poeng beregnes for fører og kartleser etter den plassering som er oppnådd i klasse (C-B-A). Dersom klasse C er delt i klasse C2 og C1, slås disse sammen til en C-klasse. (I en cup som kjøres over flere løp og som premieres sammenlagt, gis det poeng etter plassering i hvert løp). I treningsløp (pkt.g) gis ikke poeng. Poeng oppnådd i et år overføres til neste år.

CB = C fører / B kartleser
Eksempel: Fører: BC (B fører - C kartleser) + Kartleser: AB (A fører - B kartleser) = Klasse: B
Et lag kan melde seg i en klasse høyere enn det rangerer.

g) Gruppering av løp

Bilorientering = over 45 km
Bilorientering (T) = under 45 km (treningsløp)

§ 508. Deltakende biler.

I Bilorientering kan lukkede personbiler, stasjonsvogner, varevogner og pick-up biler som er i god drifts- og sikkerhetsmessig stand delta.
Biler som deltar i Bilorienteringsløp må være registrerte og oppfylle Vegtrafikklovens forskrifter.
Teknisk kontrolls avgjørelse om driftssikkerheten er inappellabel.

§ 509. Startnummer.

Deltakerne skal plassere sitt startnummer etter arrangørens anvisning og godt synlig. Etter konkurransens avslutning skal startnummer fjernes før målområdet forlates.

Deltakere i Bilorientering kan anvende pigger i dekk etter bestemmelsene i Vegtrafikkloven.
Bilbelter er påbudt på såvel førers som kartlesers plass.
Beskyttelsesplate kan anvendes forutsatt at den ikke er festet til noen deler utenfor karosseriet f.eks. støtfangerne. Beskyttelsesplaten må monteres slik at ingen del av styremekanismen påvirkes.

§ 511. Teknisk kontroll.

Arrangøren skal før start og bør etter innkomst sørge for teknisk kontroll av samtlige deltakerbiler.

En deltaker har plikt til å bryte løpet hvis hans bil ikke lenger er i trafikkmessig forsvarlig stand. Blir en bil under konkurranse utsatt for skade som antas å forringe bilens driftsmessige sikkerhet, eller som grunnet de skadede deler medfører øket fare for skade overfor personer, dyr eller gjenstander bilen måtte komme i berøring med, eller som av annen grunn kan anses farlig, skal den utelukkes fra fortsatt deltakelse i konkurransen.
Foruten av stevnets jury kan utelukkelsen, når det ikke er mulig å få saken forelagt juryen, skje ved stevnets leder eller ved spesiell kontrollant. Tvil om skadens virkning som nevnt, medfører betinget nektelse av fortsatt deltakelse, så fremt det ikke av sakkyndige ansvarlige personer kan foretas betryggende undersøkelser av bilen, og de sakkyndige finner at en fortsatt deltakelse ikke medfører farer som nevnt. En deltaker må selv bryte løpet når det er åpenbart for vedkommende at betingelser for utelukkelse foreligger.
Arrangøren kan når som helst under løpet etablere en hvilken som helst form for teknisk kontroll for å påse at dette pålegg blir fulgt. Den tekniske kontrolls avgjørelse er inappellabel.

§ 513. Reparasjoner.

Etter ankomst til kontroll og reguleringspauser og før starttidspunktet, har deltakerne ikke lov til å forlate kontrollområdet, og det er forbudt å åpne bilens motorpanser, fylle bensin, olje eller vann, samt å utføre reparasjoner, justeringer, bytte hjul o.l. Trafikksikkerhetsmessige tiltak som etterfylling av spylevæske, pussing av lykter og ruter etc., tillates i parc fermé-områder uten tillegg i tid.
Etter starttidspunktet må deltakeren forlate startområdet hvis han akter å utføre reparasjoner e.l. Under løpet er det forbudt å bli tauet, bortsett fra å bringe bilen tilbake på veien ved eventuell utforkjøring. Brudd på denne bestemmelsen skal medføre utelukkelse.

Bilorientering kjøres etter oppgitte gjennomsnittshastigheter. Ved fastsettelse av gjennomsnittshastighetene for de forskjellige etapper, må det tas tilbørlig hensyn til de respektive veiers beskaffenhet og deres normale trafikkhastighet. På strekning som passerer tettbebyggelse, skal det gis tillegg i idealtiden jfr. § 518).
Gjennomsnittshastigheten må aldri settes høyere enn 55 km/t. På riksvei kan gjennomsnittshastigheten settes til maksimum 60 km/t. Endringer av gjennomsnittshastighet på et avsnitt kan kun foretas der omstendighetene tilsier det. Er aktuell veistrekning skiltet med fartsgrense, settes gjennomsnittshastigheten til maks. 90% av denne.

Arrangøren skal fortrinnsvis benytte siste utgave av kart. Kartets navn og utgave må være korrekt angitt i tilleggsreglene/startprogram. Arrangøren skaffer kart.
Kartet bør foreligge i originalutgave og være handelsvare (Ved bruk av kopier, skal produsentens tillatelse innhentes. Kartkopi betraktes som spesialkart).

Spesialkart.

Til et spesialkart stilles følgende krav:

1.

Målestokk angis.

2.

Tegnforklaring og kompassretning må angis.

3.

Kartet må være godkjent av NBF.

Kartskisser (jfr.§ 518).

Kartskisser skal tegnes inn i selve kjøreordren. Skissen tegnes i tilnærmet målestokk, angitt til nærmeste 1000. Kartskissene skal som minimum utarbeides med følgende tegnforklaring:

Dessuten gjelder:

1.

Kjøreretning "inn" i skissen skal angis med pilspiss.

2.

"Løypebeskrivelsen" i forbindelse med skissen angis ved stigende avstander i veidelene. Første aktuelle veidele i skissen må angis ved avstandstall.

3.

Kartskissen skal angi alle de eksisterende veier på den ruten som skal følges.

4.

Kartskissen skal tegnes inn i selve kjøreordren i samme kompassretning som kartet/spesialkartet.

Eksempel:

§ 516. Kjøreordren.

Kjøreordren skal være oversiktlig og opplysninger i kjøreordrens løypebeskrivelse skal settes i den rekkefølge det skal kjøres. Kjøreordren beskriver den rute som skal følges, og hvilke gjennomsnittshastigheten det skal kjøres med. Kjøreordrens oppsetning skal være så klar som om ruten var inntegnet på det kart som anvendes. Det er kun nødvendig å oppgi de veideler hvor det kan oppstå berettiget tvil om veivalget. Det må således utvises et visst skjønn ved oppsettelsen av kjøreordren, idet arrangøren må ha sin oppmerksomhet henvendt på de hjelpemidler kartet og terrenget gir. En vei som ikke er angitt på kartet og heller ikke er oppgitt i kjøreordren, må ikke kjøres. Veier på kart eller kartskisser skal være klart definert i terrenget. Bruk av åpne plasser bør unngås. Må åpen plass passeres, skal kjørestrekningen merkes ved hjelp av piler, bånd eller liknende markeringsmateriell på en slik måte at den klart kan defineres som vei i terrenget.
Når det ikke er mulig å inntegne ruten på det anvendte kart og i den målestokk dette er i, etter de opplysninger som fremkommer i følge kjøreordren, må kartskisse tegnes i selve kjøreordren. Det bør unngås at ruten legges slik at deltakerne møter hverandre.
Kjøreordren skal angi de nødvendige avstander.
Når det gis tillegg til idealtiden for ett eller flere områder, skal det (disse) område(r) angis med avstander i kjøreordren. Dersom sti eller umerkede veier benyttes, skal disse angis i kjøreordren.
Følgende forkortelser skal benyttes:

+

= kirke

vdl

= veidele, et punkt hvorfra det går 3 eller flere veier

um vdl

= umerket veidele, et veidele som ikke er inntegnet på kartet

um v

= umerket vei, en vei som ikke er inntegnet på kartet

tilh

= til høyre

tilv

= til venstre

rf

= rett frem

RV

= riksvei

FV

= fylkesvei

KV

= kommunal vei

pv

= privat vei

kjv

= kjerrevei

Kjøreordren utleveres minimum 2 minutter før start. En kjøreordre kan når som helst annulleres og erstattes med en ny. I kjøreordren skal det være angitt hvor arrangøren kan treffes under løpet pr. telefon eller personlig.

§ 517. ldealtid.

Med idealtid menes den tid som deltakeren skal anvende mellom to kontrollpunkter.
Den ideelle ankomsttid til en kontroll får man ved å legge idealtiden til starttiden for foregående kontroll.

§ 518. Kontroller.

I Bil-O kan følgende kontroller etableres:
Tidskontroll, passeringskontroll og orienteringskontroll. Kontroller må etableres på en slik måte at de stiller samtlige deltakere likt.
Kontrollen kan være åpen, dvs. angitt i kjøreordren, eller hemmelig. Åpne tidskontroller skal merkes med et skilt 100 m før tidskontrollen. Deltakerne kan stoppe før skiltet.
Ved tidskontroller registreres ankomst- og starttid.
Ved bemannet passeringskontroll registreres passering.
Ved ubemannet passeringskontroll og orienteringskontroll registrerer deltakeren selv registreringssymbolet som føres inn i kontrollkortets første ledige linje.
Hvis særlige forhold tilsier det, kan arrangøren sløyfe prikkbelastningen på en eller flere kontroller.
NBF kan- uten at dette angis i tilleggsreglene- etablere fartskontroll(er). l forbindelse med NBF's fartskontroller skal deltaker stoppe ved stoppkontrollen. Kontrollmannskapet skal informere deltakerne om overskridelsen. Hastigheten oppgis kun ved overskridelse. Når det ved slike kontroller konstateres overskridelser fra gjeldende hastighetsregler, kan juryen idømme utelukkelse. l tillegg skal juryen idømme mulkt etter følgende skala:

Overskridelser

Mulkt

1 - 5 km/t

300 kr.

6 - 10 km/t

500 kr.

11 - 15 km/t

800 kr.

16 - 20 km/t

1100 kr.

21 - 25 km/t

1500 kr.

26 - 30 km/t

2000 kr.

Er overskridelsen over 30 km/t, skal juryen fremme innstilling til NBF om suspensjon (NSR § 73.3) .

§ 519.Tids-beregning.

Tidsberegning skjer i timer, minutter og sekunder. En avlest stoppeklokketid skal alltid avrundes nedover til nærmeste sekund.

§ 520.Tidtagning.

Tiden avleses etter plombert ur som medfølger deltakerbilen. Stopper uret, anses deltakeren for å ha brutt løpet. Ved bruk av annet tidtagersystem, må NBF's godkjenning innhentes.
En deltaker plikter å oppsøke en kontroll som er sett eller burde vært sett, for notering av tid. Dette skal gjøres uten å stoppe eller kjøre unormalt langsomt.
Deltakerne er selv ansvarlig for å få angitt ankomst- og starttid på kontrollene.
Deltakere som ikke får notert ankomst- og starttid på en kontroll, straffes med 1200 prikker.
Kontrollslipper skal limes inn på første ledige linje i kontrollkortet.
Det kan ikke protesteres mot feil notert tid. Dog skal arrangøren korrigere beviselig feil notert tid. Passeringskontrollers og orienteringskontrollers symbol noteres på første ledige linje i kontrollkortet.

§ 521. Beregnings-grunnlag.

For tidlig eller for sen ankomst til en kontrollpost i forhold til idealtid straffes med 1 prikk pr. sek.

§ 522. Beregning.

Den deltaker som har det laveste antall prikker i sin klasse får plasseringsnummer 1 osv. Har to eller flere deltakere samme antall prikker, får de samme plasseringsnummer.

§ 523. Kontrollposters plassering

Kontrollposter skal plasseres slik at de ikke er til hinder for annen trafikk. Kontrollene skal plasseres så nøyaktig som mulig, og det skal ikke benyttes noen feilmargin.
Kontrollposter må ikke plasseres i veideler som på kartet er angitt som et klart sådant, men som i virkeligheten består av en trekant.
Tidskontroller må ikke plasseres i eller umiddelbart etter tettbebyggelse.
Deltakeren må selv sørge for å få oppgitt kontrollens plassering. Kontrollens plassering skal ikke oppgis før deltakers ankomsttid er notert.
Orienteringskontroller skal plasseres inntil og parallelt med veiens høyre side. Når bilen står ved eller midt foran orienteringskontrollen, skal symbolet være lett å avlese uten at bilen forlates, eller at ekstra lyskaster må benyttes.
Kontroller må ikke plasseres slik at de kan villede deltakerne med hensyn til hvilken del av ruten kontrollen vedrører.
Kontroller må ikke plasseres med større avstand enn 5,0 km fra siste faste punkt oppgitt i kjøreordren eller på kartet.
Tidskontroller kan kun plasseres på hele 100 meter.
Minste tillatte avstand mellom to kontroller må være slik at idealtiden mellom kontrollene er minst 30 sekunder. Dog skal avstanden mellom orienteringskontroll og påfølgende tidskontroll være slik at idealtiden mellom kontrollene er minst 60 sekunder.
Minste tillatte avstand mellom to ubemannede kontroller kan være slik at idealtiden er minst 10 sekunder.
Ubemannede passeringskontroller skal kun plasseres på strekninger der det er mulighet for feilkjøring.

§ 524. Manglende kontroll.

Deltakerne som mangler en eller flere tidskontroller, straffes med 1200 prikker for hver manglende tidskontroll. Idealtiden ved manglende tidskontroll, blir å beregne etter summen av idealtiden mellom de oppsøkte kontroller. Hvis en deltaker mister siste tidskontroll, vil vedkommende kun få 1200 prikker.
Deltakerne skal alltid fortsette løpet fra siste oppsøkte tidskontroll.
Deltaker som mangler passerings- eller orienteringskontroller, straffes med 600 prikker pr. manglende kontroll.

§ 525. Feilkjøring.

Deltakere som ved feilkjøring kommer feil vei til post, blir ikke registrert. Registrering av ankomst- og starttid skjer kun for deltakere som passerer TK-skilt i riktig retning.
Deltakere som kommer feil vei kan dog "kjøre gjennom" kontrollområdet. Deltakere som har mistet én eller flere kontroller fortsetter løpet fra siste kontroll, selv om det skulle medføre at de dermed mangler én eller flere kontroller.

§ 526. Respitt-tid (maksimal forsinkelse).

Respitt-tiden er det tillegg til den ideelle kjøretid som den deltakende maksimalt kan ha for og anses å ha fullført konkurransen. Respitt-tiden er 45 minutter. Deltakere som ankommer til kontroll med større forsinkelser enn respitt-tiden kan utelukkes fra bedømmelse. Juryen kan dispensere fra denne bestemmelsen.

§ 527. Reklame.

En anmelder har anledning til å ha reklame på sin bil under deltakelse i Bilorientering. Tillatelsen gis på følgende betingelser:

a)

At det er tillatt i h.h.t. FIA's bestemmelser og norsk lov.

b)

At det ikke kan virke støtende.

c)

At det ikke dekker plass for startnummer og for reklame arrangøren har forbeholdt seg i tilleggsreglene.

d)

At reklamen ikke er plassert på bilens vinduer. Teammerker/klubbmerker/løpsmerker etc. kan plasseres på sideruten bak fører.

§ 528. Opplysninger til deltakerne.

Enhver opplysning eller meddelelse fra arrangøren til deltakerne under løpet skal fremlegges skriftlig og deltakeren kvitterer for mottakelsen.

Den klassevise startrekkefølge er A-B-C. Innenfor klassene fastsettes rekkefølgen ved loddtrekning. Etteranmeldte deltakere skal starte først i sin klasse.
Det bør startes med 2 minutters intervaller, også fra løpets tidskontroller.

§ 530. Pause.

Hvis et løp overstiger 200 km skal det legges inn en pause på minimum 30 min. for samtlige deltakere. Ved reguleringspauser som "pølsepost" o.l. bør samtlige deltakere ha minimum 15 min. pause.

§ 531. Ulykker.

Hvis en deltaker påtreffer annen person som har vært utsatt for en ulykke, dvs. personskade og det er behov for hjelp, plikter den deltakende etter beste evne å bistå med den nødvendige assistanse. Den tid som her medgår, samt de nærmeste omstendigheter ved ulykken, må oppgis nøyaktig og må bekreftes av lege eller sykehus.

§ 532. Avbrutt løp.

Deltaker som bryter et løp skal personlig eller pr. telefon eller på annen måte uten opphold meddele dette til arrangøren, eller noen av løpets funksjonærer. Brudd mot denne bestemmelsen kan rapporteres NBF.
Deltaker som ikke ankommer til kontroll innen respitt-tiden, anses for å ha brutt løpet, dog må det tas hensyn til tidsforskyvning som kan ha oppstått.

§ 533. Utelukkelse fra bedømmelse.

En deltaker kan utelukkes fra bedømmelse:

1.

Ved overtredelse av Vegtrafikkloven.

2.

Hvis han beviselig ikke har gitt plass for forbikjøring såfremt dette var mulig.

3.

Hvis en deltaker fra funksjonær, annen deltaker eller andre mottar opplysninger som antas å kunne forbedre hans resultat.

4.

Hvis en deltaker opptrer uhøflig overfor løpets funksjonærer eller på annen måte viser usportslig opptreden.

5.

Hvis klokkens plombe er brutt.

6.

Hvis bilen ikke er i trafikkmessig forsvarlig stand.

7.

Ved brudd mot de tekniske bestemmelsene eller feilaktige opplysninger om bilen i anmeldelsesskjemaet.

8.

Ved ubekreftede rettelser på kontrollkort.

9.

Hvis deltakerbil under løpet er kjørt av noen annen enn den anmeldte fører.

10.

Ved overskridelse av respitt-tiden.

11.

Hvis klokken stopper.

12.

Ved andre brudd på reglene i ISR/NSR/Bilorienteringsreglementet

§ 534. Markering av kontroller.

Kontroller skal markeres med skilt som beskrevet nedenfor. Merking av rute skal utføres eller kontrolleres under samme lysforhold som deltakerne får.

a) Tidskontroll (TK)

b) Ny start (etter tidskontroll)

Plasseres 100 - 200 meter etter tidskontroll

c) Passeringskontroll orienteringskontroll (PK / OK)

§ 535. Markering av kjøreretning.

§ 536. Andre bestemmelser

Annen forsinkelse enn angitt i § 531 godskrives ikke.
Det skal alltid kjøres korteste vei mellom de i kjøreordren oppgitte punkter etter de anvisninger som er gitt. Det er ikke tillatt å snu i noen av de oppgitte punkter, men hvis derimot en av veiene er blokkert, kjøres kortest vei til første veidele etter blokkeringen, dog således at samme veistrekning ikke kjøres to ganger, unntatt den første del av omkjøringen. Herfra gjenopptas ruten. Omkjøring skal skje etter de gjeldende trafikkregler. Maksimaltiden vil bli beregnet etter 30 km/t for kjøring fra sperring til neste kontroll.
Med blokkering menes at veien er sperret for lengre tid på grunn av ras o.l. At deltakerbil eller annet kjøretøy sperrer veien regnes ikke som blokkering.
En arrangør har anledning til å komplettere eller endre tilleggsreglene, eventuelt avlyse eller innskrenke løpet såfremt spesielle forhold gjør det nødvendig. I så fall må samtlige deltakere underrettes skriftlig før start. Endring av kjøreruten kan foretas etter at deltakerne har startet. Ved avlysning av løpet skal anmeldelsesgebyret tilbakebetales.

§ 537. Reglementets gyldighetsområde.

Dette reglement er en del av Det Nasjonale Sportsreglement (NSR) . Tilleggsregler og bestemmelser som settes opp for en konkurranse må ikke være i strid med ISR og NSR.